Døren Hjem
For Louise handler ytterdøren om mer enn å holde vær og vind ute. Den skal passe huset, tåle hverdagen – og gi den gode følelsen hver gang familien kommer hjem.
Det er ettermiddag i Dirdal. Utenfor huset til Louise Gilje Lilleheim går døren opp og igjen. To aktive barn er på vei ut, inn, videre og tilbake. En jakke hentes. En sekk settes fra seg. Noen roper etter fotballsko. Så smeller døren igjen, før den åpnes på nytt et halvt minutt senere. Slik er hverdagen i mange norske hjem.
Ytterdøren er kanskje ikke det man tenker mest på når alt fungerer som det skal. Likevel er den noe av det første vi møter når vi kommer hjem – og en viktig del av både fasaden og hverdagen.
For Louise, som til daglig jobber med marked hos Gilje, ble valget av ytterdør plutselig ganske personlig.
Hun jobber med dører hver dag. Men da familien selv skulle velge dør til huset i Dirdal, handlet det først og fremst om hva som føltes riktig hjemme.
Valgte døren hun selv ble glad i
Louise ler litt når hun forteller at hun kanskje var mer opptatt av ytterdøren enn resten av familien. Hun ville ha en dør som ga huset et varmere og mer naturlig uttrykk, men som samtidig var praktisk nok for et familieliv med to aktive barn som løper inn og ut hele dagen.
Valget falt på Trym med eik dekorlaminat – et uttrykk som ligger tett på treverk, men med en robust overflate som krever lite vedlikehold.
– Jeg er veldig glad i uttrykket eik gir. Det gjør inngangspartiet lunere og mer personlig. Men jeg ønsket også en dør som var enkel å leve med i hverdagen, sier Louise.
For Louise er det nettopp kombinasjonen som er viktig. En ytterdør skal ikke bare være fin på bilder. Den skal også fungere når barna kommer inn med våte sko, når det regner sidelengs og når noen står der med hendene fulle av handleposer.
– Den må passe livet som faktisk leves i huset, sier hun.
Når folk skal bygge nytt, pusse opp eller bytte ytterdør, opplever hun at flere er opptatt av nettopp denne helheten. Farge, glassfelt, håndtak og materialuttrykk blir en del av valget.
– Mange starter nok med et bilde i hodet: Hvordan vil jeg at huset skal se ut? Hva passer til fasaden? Så kommer de praktiske spørsmålene etterpå, sier Louise.
Fin i dag. Fin om ti år.
En ytterdør står utsatt til. Regn, vind, kulde, sol og temperatursvingninger stiller krav til både konstruksjon og overflate.
Det er lett å forelske seg i et uttrykk. Men for Louise var det minst like viktig at døren fortsatt skulle føles som et godt valg etter mange år med vær, bruk og familieliv.
Hos Gilje utvikles og produseres ytterdørene i Norge, med norske værforhold som utgangspunkt. For Louise gir det en ekstra trygghet å vite at det ligger mer bak døren enn det man ser på utsiden.
– Når du velger dør hjemme, tenker du kanskje først på hvordan den ser ut. Men det er kvaliteten bak som gjør at du kan fortsette å være fornøyd med den år etter år, sier hun.
En del av livet hjemme
Hjemme hos Louise blir døren raskt noe annet enn et produkt.
Den åpnes av små hender. Lukkes med albuen når armene er fulle. Den møter våte støvler, skolesekker, treningstøy og gjester.
Og stort sett skal den gjøre alt dette uten at noen tenker over den. Kanskje er det nettopp kjennetegnet på en god ytterdør: at den blir en naturlig del av hverdagen.
Likevel merker Louise at inngangspartiet betyr noe.
– Jeg blir glad når jeg kommer hjem og ser døren vår. Da vet jeg at vi valgte riktig, sier hun.
Mer enn en inngang
Gilje utvikler og produserer ytterdørene sine på Moi. For salg- og markedssjef Elin Gilje handler kvaliteten nettopp om det kunden ikke nødvendigvis ser.
– Folk skal kunne velge en dør de synes er fin og som passer huset deres. Vår jobb er å sørge for at Gilje-kvaliteten gjør at den også fungerer slik den skal, år etter år, sier Elin.
Tilbake i Dirdal har barna igjen passert gjennom ytterdøren. Denne gangen på vei inn.
For Louise er det kanskje nettopp dette som gjør døren viktig.
– En dør er mer enn en inngang. Den er noe av det første du møter når du kommer hjem og noe av det siste du lukker bak deg når du går. Derfor synes jeg det er verdt å velge en man faktisk blir glad i.